Django Unchained

Navnet Django forbandt jeg alltid med en vakker, skjør og litt små-rar katt, som var livredd for alle mennesker og spydde bak sofaen. Tror jeg med trygghet kan si at navnet har fått en helt annen klang, etter Tarantinos triumf. Jeg elsker nå denne filmen, samt resten av det han har laget, da, selvsagt. Ord kan ikke engang uttrykke hvor sterkt mitt elsk la seg over Christoph Waltz. Helvete. Elsket i grunn alle karakterene. Enten fordi de var dødheit, eller generelt bare helt fantastiske. Hadde jeg noen gang møtt Tarantino, ville det trolig vært et møte han sent ville glemt... -ettersom at jeg sikkert hadde kastet meg på ham og jukket leggen hans som en eller annen bikkje. Anyways.

Er 100% verdt å se. Pjattet om 'blodig' virket ganske overdramatisk for min del. Man kunne vel måle det opp med Kill Bill... Ketsjup blod.